Gimbi i rødt, hvitt og blått

Vi har nå fått vite at Etiopia som det eneste landet i Afrika har internett-sensur. Det forklarer hvorfor vi ikke har kommet inn på bloggen vår på 14 dager, så nå prøver vi å basere oss på en mellomkvinne i Norge som kan publisere innlegga for oss. Takk, Åsne!

Siden forrige innlegg har vi hatt en femdagers tur til Gimbi igjen. I tillegg til møter med prosjektmedarbeidere og ledelse, gikk mye av tida med til å gjøre oss kjent i byen og følge opp prosessen med huset vårt. Så langt har vi stor tro på at vi skal få det bra i Gimbi. Vi møtte mange hyggelige mennesker i byen på våre daglige turer for å få oss mat (blir tvinga til å være sosial når man ikke har bil og bor på et lite rom uten mulighet for å lage mat...), og vår nærmeste nabo er en tysk prest som har bodd i Etiopia i fire år og er gift med ei etiopisk jente. Gode naboer!

Når det gjelder huset vi skal få, bodde det fortsatt folk der og ingenting var gjort innvendig. «Tomorrow, tomorrow!» Derimot var huset utvendig malt i de vakreste farger. Vi antydet forrige gang at hvitt eller lyst hadde vært fint, så knallrød og minst like knallblå farge kom som et aldri så lite sjokk. Sammen med to bleike nordmenn på utsida blir det nesten 17. mai- stemning... Nå har vi iallefall forsikret oss mange ganger om at de har fått med seg at vi ønsker hvitt innvendig. Så får vi bare håpe at det blir tilfellet og at det ikke blir noe blåmaling der også... Det ser også ut til å være sjanse for å få varmt vann i huset, og det er jo ikke så verst!

 

 Huset vårt i Gimbi er nå malt i de skjønneste farger! Dette er altså deres fortolkning av vårt ønske om lyst eller hvitt!

  

Vi begynner å skjønne hvorfor de har problemer med å estimere tallet på innbyggere i Gimbi. Dette bildet er tatt fra gata om morgenen når studentene går på skolen. Aslak synes det er som å være på Dyrsku'n døgnet rundt!

 

 

Dette er en av våre nye venner i gata. Da vi hadde tatt bilder av de, løp de alt de kunne ned til huset til mora og ropte og lo: Ferenji'ene (= hvitingene) tok bilder av oss! Ferenji'ene tok bilder av oss!

 

Jenta til høyre har den søteste stemmen i verden! Når vi spør på vår stotrende oromo: "Har du det bra?", svarer hun med en liten, redd stemme: "Ja, jeg har fred!"