Oppstart og akklimatisering

Av ein eller annan grunn har me ikkje kome inn på bloggen vår på nesten ei veke, slikt blir det ikkje mange nye innlegg av. Idag fekk me heldigvis logga inn, så tidleg laurdags morgon med lite nettrafikk er altså tingen.

Denne veka har i stor grad gått med til å ordne praktiske ting og setja seg så smått inn i prosjekta me skal jobbe i. Resultatet er m.a. at me no er innehavarar av midlertidig etiopisk førarkort og at storbagasjen vår står på verandaen. Mykje tar jo lenger tid her enn i Norge, så det å få lappen inneber køyring til diverse kontor for å få dei høgt akta og dyrebare stempla som skal til, men det ordna seg veldig greitt. Storbagasjen vår med x antal plasttønner frå Norge fekk me òg etter forholda raskt. Etter ein bomtur til flyplassen fyrste dagen, troppa me opp kl 06.00 neste dag som avtala. Kl. 06.45 kom det nokon og låste opp... Alle tønnene våre blei opna for å sjekke innhaldet, men me slapp heldigvis ut med alt. Det kan jo vera vanskeleg nok å få oppi alt når ein har stappa så godt ved pakking, men me slapp heldigvis å stå oppi tønna og tråkke ned innhaldet for å få plass slik som ein del andre måtte. :-) Etter fire timar var bagasjen på veg ut av flyplassen.

Det var mykje om praktiske og daglegdagse saker. Me trivast veldig bra her nede, og har mange flotte menneske å samarbeide med, både norske og lokale. Til veka blir det truleg ein tur til Gimbi for å møte prosjektmedarbeidarar og sjå korleis det ligg an med huset me skal bu i. Gledar oss til å koma ut i felt, inntil vidare kosar me oss i Addis med liv og stemning her.

P.s. Hadde eg vore mellom dei sosialt oppegåande og edb-intellektuelle som er på Facebook, skulle eg danna ei gruppe med namnet "Me som faktisk har fått vassblemme på tommelen etter å ha tukla med koden på kofferten". No er kofferten iallefall open.

Bileta viser (ø.v) det nye gliset vårt, (ø.h.) Silje og Menduab (som er ansvarleg for kjøkkenet), (n.v.) Aslak som har eksponert den blåbleike kroppen sin for Afrikas sol og (n.h.) Silje på compound'en i Addis.

Addis Abeba

Jeg er enig med Tarjei Vesaas i at ”sno og grånskog æ heimskleg”, men må innrømme at å våkne i perfekt Addis-klima og smaken av injera vekker noen av de samme følelsene. For det var faktisk noe heimskleg med å komme tilbake til Etiopia.


Mye er det samme, selv om forandringene er mer påtagelige her enn hjemme. For eksempel er det kommet ny asfalt på veien fra NMS-basen til byen, det er kommet plommer i butikkene her (så nå blir det plommesyltetøy i heimen) og den norske skolen i Addis er lagt ned.

For min del er det helt annerledes å komme hit denne gangen. Det å kunne reise sammen med Aslak og slippe å tusle rundt i Awassa alene daglig har mye å si. Det er utrolig fint å være to! I tillegg er det veldig annerledes å være tilknytta en organisasjon og være en naturlig del av et miljø. Jeg er stolt av arbeidet NMS gjør i Etiopia, og det er moro at prosjektene vi skal jobbe med får gode tilbakemeldinger når de blir evaluert.

Huset vårt i Gimbi er ikke klart enda, så vi blir her i Addis i noen uker. Det er en fin start, og gir muligheten til å bli kjent med kollegaer og arbeidet vi skal være med i før vi drar vestover.

Silje

Vi har ikke tatt noen bilder enda, så bildet av injera'en har jeg lånt fra nettsiden: delectable-victuals.blogspot.com

Oxford students

Tysdag 19. januar 2010 var dagen for å ta farvel med fedrelandet for denne gong. Etter ein lang dag med 120 kg bagasje i bil, buss, buss, fly og buss, var det ei sann glede å setja seg inn i den klassiske, britiske taxien i Oxford city og nyte synet av historiske bygningar som flimra forbi. Vel framme på Linton Lodge Hotel var det tid for å slengje seg på ryggen og la kroppen gå inn for landing medan Manchester City slo United på flatskjermen. Misjonærar har det godt! :-) Nokre få sms til familie og gjennomlesing av artiklar til neste dags kurs var det me rakk før Jon Blund kom og sa god natt.

Idag vakna me opp til britisk frukost og starten på eit tredagars kurs i "Gender analysis and planning", eit kurs med fokus på kjønn og likestilling i utviklingsarbeid. Ironisk nok var Aslak einaste hane i flokken av bistandsdamer frå heile verda, så det tyder på at likestilling fortsatt er aktuelt... :-) Dag 1 av kurset er over, og snart skal me treffe ein av Aslaks leikekameratar frå hans barndoms Kongo som han ikkje har sett på 22 år. På tide å pusse støv av swahili-levningane!

Bare noen dager igjen

Så er vi der snart. På flyet og på vei mot alt det spennende og fremmede. Vi gleder oss veldig, selvom det ikke blir så mye tid til å tenke på det. De siste månedene har vært hektiske, men nå er de fleste forberedelser i boks, selvom passene våre fortsatt befinner seg i hendene på en eller annen postmann som kanskje ikke helt har kommet seg etter julestria. Flyttelasset vårt er sendt: X antall tønner forseglet med brusopptrekkere fra Arendal bryggeri og ditto hengelåser. Vi har hatt 10-15 turer hver til vaksinasjonskontor og lege, og er immune mot det meste og har blitt testa og sjekka i alle bauer og kanter.

Vi skal først til London i tre dager, der vi skal kurses i "gender issues" og på fredag drar vi videre til Etiopia og hovedstaden Addis Abeba der vi skal være i noen dager.

Vi kan ikke love mye bilder og stæsj, for erfaringsmessig er det vanskelig nok å få sendt en mail fra det Etiopiske nettet. Men vi kommer tilbake med oppdateringer så snart vi kan!

Hilsen Silje og Aslak