Men det er egentleg ikkje lov til å klage. Her i Addis' gater er det mange som ikkje har eit tak å sitja under når troperegnet høljar ned eller ei varm seng å krype oppi når kvelden kjem. Det er hjarteskjerande å sjå alle som ligg på midtrabattar og i grøftekantar, og me skulle bare ønskje me hadde eit stort hus fullt av varm mat til dei alle. Utan eit hjarta av stein er det umogeleg å ikkje bli slått over kor urettferdig verda er, og kor griseflaks det er å tilfeldigvis bli fødd i eit rikt land som Norge der me lever som grevar uansett korleis me snur og vender på det. Beklagar folkens, men når eg går på gatene her kan eg ikkje la vera å la meg provosere av store delar av "fattigdoms"-problematikken i Norge.
Me er alt i ferd med å koma inn att i fast gjenge etter eit par glimrande månader i Norge med bra kurs, gode venner og kjær familie. Borte bra, men heime best er det noko som heiter. Akkurat no er det vanskeleg å definere kva som er heime og borte, det kjem liksom an på dagsformen og tidsperspektiv. Det er iallefall godt å vera attende i Etiopia, og me kjenner at no er det her me skal vera. Me er klare til ny innsats og håpar arbeidet me er med i kan gjera livet betre for menneske i dette landet. Fortsatt god sommar i nord!
Ingen tvil om i kva retning Mekka ligg.
Sjeldant syn i Sinsenkrysset.
Maissesong, både rå og ferdiggrilla på annankvart gatehjørne.
Silje går for 5 om dagen.
Fin fruktdisk og ikkje akkurat Bendit-prisar.
Å, det er gildt med oppdatering og bilder!! Lykke til med resten av regntida. I dag har jeg badet i sprederen. Veldig voksent.. Jennie:)
SvarSlettKjekt å lese bloggen deres:) gleder meg til fortsettelsen!
SvarSlett